Céret

Vi dro fra Barcelona til Céret 25. april og gledet oss veldig. Det vi møtte var en vel så liten men også en sjarmerende by. Vi var litt skeptiske når vi ankom så sent som vi gjorde i og med at det var mørkt og stille, og vi ble litt redd for at det skulle bli et kjedelig opphold de 8 dagene vi skulle oppholde oss der. Før vi kunne gå å legge oss måtte vi splitte oss. Det er nemlig ikke plass til et helt skoletrinn i adelshuset halvparten av oss bodde, så noen måtte sjekke inn Les Arcades Hotel 2 minutter unna. Men dagen etter våknet Céret opp og ga liv til byen. Rastløse som vi var, fant vi raskt ut hva Cëret hadde å by på av aktiviteter. I og med at rugby er Sør-Frankrikes dominerende sport så var det så klart en rugbybane. Den benyttet vi til å spille fotball. Når vi gikk lei av fotballen kunne vi ta turen til tennisbanen. Man presterer dog ikke sportslig uten mat i magen, og heldigvis er det utallige små cafeer og restauranter spredd rundt om i byen hvor man kan få alt fra en ganske vanlig kebab til et herremåltid på en restaurant omtalt i Michelinguiden. Hvis du heller ønsker å spare litt penger til for eksempel markedet, kan du ta turen innnom enten Carrefour eller Netto, begge supermarkeder med et alle tiders utvalg av mat av alle slag. Som nevnt er Céret kjent for sitt marked. Dette finner sted hver lørdag, og det er da byen virkelig våkner opp og trekker deg inn i en tunnel av gode tilbud og deilige lukter. Her selges alt fra skinke til stein. Det skal dog sies at lokalbefolkningens sangstemme mildt sagt ikke er i verdensklasse, men en kan også si at dette komplementerer byens sjarm og gir den et helhetsinttrykk som kan måle seg med det aller meste av småbyer verden rundt.