Byvandring, fotball og litt ekstra
Været i Barcelona idag var ikke til å klage på. 23 grader og
stekende sol. Byvandring på La Rambla, og markedet med mange spennende boder,
med alt fra fisk til frukt. Biletter til kveldens fotballkamp viste det seg å være
vanskelig å få tak i. Etter mye om og men, samt tre timer på å få tak i
billetter, var 17 fotball-og stemningsglade OPGere klare for kamp. 90 minutter
med konstant spenning, hvor Barca fikk motstand i første omgang. Casper og jeg
fikk billige billetter, grunnen til det er at vi fikk plasser rett under
Celtics gale supportere, med ikke så mye som en rad i mellom, bare ett høyt
netting gjerde. Vi var de eneste to Barca supportere på den delen av tribunen,
med Barca sjerf og flagg og 10 000 gale irer var vi ikke så høye i hatten. Vi
bestemte oss for å bevege oss lenger ned på tribunen, noe som viste seg å være
en god ide, fordi vi fant noen andre Barcelona supportere, og til og med to
norske jenter ved siden av oss. På siste minuttet på overtid scorte Barca, og
med ett var det vill jubel, hvor 70 000 elleville fans jublet for full hals.
Slik stemning som det var der har hvertfall aldri jeg opplevd, og det er
sikkert og visst! Vår kjære rektor, Svennie, fikk desverre ikke billett til
kampen, men han nøt den på en café i nærheten, og sto å ventet på oss når kampen
var over. T-banen på vei hjem til hostellet var en eneste stor sauna, tusenvis
av mennesker, sårede skotter og irer, og stolte Barcelonere, om hverandre. Inne
på T-banen var det uutholdelig varmt, de to jentene som var med, Malene og
Sofia, var tapre gjennom hele den varme, klamme og ikke minst trange reisen på
vei tilbake til vårt hostel på La Gracia. Vi hoppet alle av på La Rambla, hvor
vi da skulle gå samlet opp til La Gracia. På en eller annen måte klarte jeg å
miste de andre eller kanskje de andre mistet meg. Jeg sto alene, klokken halv
tolv, i en stor, ny og fremmed by. Jeg tenkte rasjonelt og begynnte å bevege
meg i retning av Plaza Catalonya. Derfra forhørte jeg meg på min skole-spansk
om busser og retninger, og etter mye om og men en buss som virket riktig.
Bussen var riktig, og jeg begynnte å kjenne meg igjen, selvom alt var
anderledes midt på svarte natten. For å forsikre meg om at ikke bussen kjørte
for langt, inn i ukjennt terrietorium, hoppet jeg av på en holdeplass litt nede
i gaten fra hostellet. Derfra små-jogget jeg opp, i frykt for at Svennie og de
andre lærerne skulle være bekymret for meg. Når jeg omsider nådde fram til
hostellet og kom meg opp på rommet ble jeg møtt av Camilla og Kristin som
fortalte meg at jeg var den første som kom hjem. Senere ble jeg fortalt at de
andre dro på Burger King for å spise kveldsmat, så sånn var det. Alt i alt var
dette en utrolig minnerik dag for alle elevene, fotball entusiastene og ikke
minst jeg som fikk en liten, men
ufrivillig, natt eskusjon.
Thomas Gjersøe Hagby
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar